Hva er ditt viktigste bilde, og hvorfor? 

Dette bildet er viktig for meg akkurat nå, spesielt i forhold til at jeg jobber med å ferdigstille prosjektet mitt, «Women in Japan». Bildet er tatt på morgenen, midt i rushtiden i Tokyo i 2011, på min første tur dit. I Japan har de innført egne kvinnevogner på t-banen, på grunn av problemene med seksuell trakasseringen. Kvinnetematikken har jeg vært opptatt av lenge og jeg synes det er viktig å kunne fortelle kvinners historie. I kvinnemiljøer får jeg raskere tillit, og en helt annen type tilgang, fordi jeg selv er kvinne. Dette bildet oppsummerer egentlig problematikken i prosjektet, og viser at man virkelig kan sette spørsmåltegn ved om endringene i kjønnsrollemønstrene går i riktig retning i Japan.

For meg handler prosjektene mye om det å gå i dybden og å finne større samfunnsmessige sammenhenger gjennom fotografiet. Jeg mener at dokumentarfotografiet absolutt har en plass i kunstverdenen, og at sjangerveggene i dag er på vei til å brytes ned. Når man jobber med personlige prosjekter må man sette egne rammer, lage egne konsepter og tro på dem. Til sist handler det om å tørre å satse på det man tror på og brenner for. 

Er det et bilde noen andre har tatt, som har betydd mye for deg?

Man blir ikke lei av å se på dette bildet, bare se på ansiktsuttrykkene og lokalet.

'The Last Resort', Martin Parr 1983-85.

Man kjenner seg igjen i det, samtidig som man dikter opp historier og relasjoner. Martin Parr har en helt spesiell måte å fotografere mennesker på, veldig ærlig og rett på. Det er mye humor, og jeg er fasinert over hvordan han alltid har en ironisk distanse til vårt eget samfunn, samtidig har han respekt for menneskene han fotograferer. Han fokuserer på det dagligdagse, og viser til det som opptar oss alle. Vi har jo flest hverdager. Parr har vært en stor inspirasjonskilde for meg, helt siden jeg ble introdusert for ham for første gang på Skjeberg folkehøyskole i 2002. Spesielt i prosjektet «Fårikål og røde pølser» vil jeg si at inspirasjonen er tydelig. Bildet av menneskene i kiosken, forteller oss noe om det store bildet, viser absurditeten i det å feriere på denne måten. Og sosialantropologen i meg tenker; Hvordan i alle dager har samfunnet kommet til dette?

Anne Stine Johnsbråten. 31 år fra Oslo. Har bakgrunn fra media og journalistikk. I 2008 gikk hun ut fra Høgskolen i Oslo med bachelor i fotojournalistikk. Jobber nå som prosjektbasert fotograf. Har også en stilling som foto- og medialærer ved Fyrstikkaléen videregående skole. Hun baserer seg på en sosialantropologisk tilnærming til fotografiet, og arbeider for tiden med flere prosjekter. Blant disse ferdigstillingen av prosjektet «Women in Japan» som hun jobber mot å få ut som utstilling og i bokform, og NJP-prosjektet om ungdom i Oslo.