1: Mitt viktigste bilde: hvilket og hvorfor?

Bildet av Sissel fra 22. juli er mitt viktigste bilde. Det går til kjernen i hva jeg mener er god og viktig fotojournalistikk: mennesker i nyhetene. Det er tatt kl 1540, 15 minutter etter at bomba gikk av.

22. juli har betydd mye også for meg. Hver arbeidsdag etter terrorangrepet har på en eller annen måte, i større og mindre grad, vært med på å prege arbeidsdagene. Personlig er bildet viktig for meg, siden 22. juli skjedde så tett på. En nyhet i vårt eget nabolag, her hjemme. En ekstrem hendelse, som med tanke på nyhetsbildene, var over i løpet av kort tid, og som viser hvor viktig det fortsatt er med fotojournalister som kan dokumentere nyhetene. Velge til og velge fra. Holde hodet kaldt i det ekstreme øyeblikket. Det finnes mange bilder fra regjeringskvartalet 22. juli, men de beste bildene jeg har sett stammer fra overvåkningskameraer og fra fotojournalistene som var der.

2: En annens bilde som har betydd mye, og hvorfor

Ken Oppranns Årets bilde fra 2001 ser jeg ofte i bokhylla mi, og den boka har jeg bladd i utallige ganger. Det var min første Årets bilde-bok. Jeg er en sucker for dramatiske fryste øyeblikk. Det får meg til å holde pusten, og som fagmann tenker jeg at ”selv om bildet ikke er rakettforsking å ta, så vet alle at det er vanskelig”. Ken Opprann er en fotojournalist jeg har stor sans og respekt for, og som har både de råe nyhetsbildene og ikke minst de ettertenksomme og grundige dokumentarbildene på samvittigheten.