[1] Dette bildet tok jeg i 2001, flere år før jeg ble frilansfotograf på heltid. Jeg tok meg god tid og oppsøkte stuperne jevnlig over tid. Bildet er fra en større reportasje jeg solgte til Bergens Tidende.  Jeg synes dette bildet står seg brukbart den dag i dag, men det er nok viktigere av andre grunner. På den tiden var jeg nemlig svært usikker på om jeg virkelig ville arbeide i dagspressen. Jeg var veldig opptatt av det klassiske dokumentarfotografiet og visste at avisverden ville by på uendelig mange kompromisser i forhold til kvaliteten jeg mente bildene burde ha. Jeg ønsket ikke en tilværelse hvor jeg levde av intetsigende bilder. Likevel valgte jeg å satse på frilanstilværelsen, og idag arbeider jeg svært mye for aviser. Jeg innser at jeg dessverre hadde rett den gangen. I dag lever jeg av å ta uendelig mange dårlige, intetsigende og ofte meningsløse bilder som fyller opp spaltene, for det meste noe som passer mellom tittel, tekst og ingress. Det finnes heldigvis også unntak, men i det store og det hele er aviser blitt en arena for enøyd journalistikk og blind fotojournalistikk. På fritiden henter jeg frem idealene og arbeider langsomt og grundig. Dokumentarfotografiet er på en måte igjen blitt en hobby. Dette stupebildet er en liten påminnelse for meg selv om at jeg skal fortsette med langsomt fotografi. Det er den eneste medisinen mot mismotet.

[2] «Exhausted renegade elephant» er et bilde fra boken «American Prospects» av Joel Sternfeld. Han reiste gjennom USA i åtte år og fotograferte det amerikanske samfunnet på en måte som etter min mening gjør ham til en av verdens aller største fotografer. Dette bildet er en roman.

Link til bildet, dessverre er oppløsningen for lav til å yte det rettferdighet.