Foto: Paal Audestad

Foto: Paal Audestad

Fotojournalisten ønsker å presentere mangfoldet i norsk visuell journalistikk, og har begynt å spørre PK-medlemmer om 1) et bilde som har betydd mye for deg og 2) om det er en annens bilde som har betydd mye for deg?

Paal Audestad

Mitt viktigste bilde er vanskelig å plukke ut, det fins ikke et bilde, men mange som har betydd noe. Min første interesse for foto fikk jeg av rockebildene i engelske musikkblader som NME og Music Maker. Første gang jeg tok bilder på konsert var på Blitz når jeg var 16. Bildet jeg har plukket ut er et av mine første konsertbilder, det er ikke verdens beste men en av de første gangene jeg klarte å fange et øyeblikk jeg er stolt av. Bildet viser Prepple i DumDum Boys på releasekonserten for bandets første skive Blodig Alvor. Sånn sett et lite stykke rockehistorie og jeg er veldig fornøyd med at det et av bildene Rockheim har kjøpt av meg.


Foto: Paal Audestad

Bildet som har betydd mest for meg er helt klart Pennie Smith sitt bilde på coveret av The Clash-skiva London Calling.
Pennie Smith fulgte The Clash på to verdensturneér og har gjort noe av det beste innen rockefoto. Coveret på London Calling er hennes mest
legendariske bilde. For meg er det både det ultimate rockebildet og verdens beste bilde. Paul Simonon knuser bassen The Palladium i New York, 21 September 1979, fryst i et litt uskarpt og grovkornet bilde. London Calling er også en av platene som har bestydd mest for meg men det er coveret som virkelig gjorde inntrykk. Senere har jeg lest historien til bildet og de utydelige detaljene det skjuler. I det Paul Simonon knuser bassen kaster Pennie Smith seg bakover for ikke å bli truffet, og trykker knappen i rett øyeblikk. To velta mikrofonstativ antyder kaoset i det som skjer, uskarpt i bakgrunnen kan man skimte en vakt jage ei svær dame over scenen mens Joe Strummer prøver å komme seg vekk. Alt dette fanget i et øyeblikk, det er som en scene i en film. Bildet har i alle år stått for meg som det øyeblikket jeg en dag drømmer om å fange, og hadde stor betydning for at jeg tidlig startet å ta bilder på konserter og bandfotos, noe som igjen førte til stor interesse for dokumentarfoto.