[1]”Troll i skogen”
Pappa leste eventyr for meg. De norske og danske folkeeventyrene, Grimm
og 1001 natt. De gjorde noe med meg disse fortellingene; om troll og hekser, helter og skurker, vold og kjærlighet, rettferdighet og udåd. Jeg husker den godefølelsen av å gli inn i et spennende univers omsluttet av pappas trygge armkrok. Jeg hadde en favoritt; ”Følgesvennen”.
– Pappa, vær så snill, bare en gang til… Vær så snill?
Idag er det min tur. Min tur til videreføre tradisjonen og fortellerstemmen. Det er med aktpågivenhet og med dyp respekt for oppgaven jeg holder rundt barna mine og leser de samme ord og setninger som en gang ga, og fortsatt gir, meg så mye;
– Det var en gang et troll..
Jeg kjenner hvordan guttungen kryper litt tettere inntil meg, lukker øynene og lar bildene komme..


[2]. Jeg liker godt Morten Andersens åpningsbilde fra boka «Days of Night». Et fargebilde i blått og grønt som dekker bokens første 2 sider. Mennesker som beveger seg enkeltvis over en plass med byen bak. Det er en uhyggelig stemning i dette bilde som klarer å holde på oppmerksomheten min og fascinerer meg gang på gang.