Hva er ditt viktigste bilde, og hvorfor?
Jeg husker ikke hvor, men jeg leste et sted at en del fotografer ofte har lik utviklingskurve. Man begynner å fotografere former, lys og skygge. Så prøver man seg videre med å ta bilder av dyr, barn og eldre. Etterhvert tør man fotografere sin “egen rase”,  de rundt sin egen alder. Det er både en sosial og fotografisk utvikling.

Et bilde som betyr mye for meg når jeg tenker på min egen fotografiske reise er dette av Inger og Gudmund Berg. Jeg fotograferte dem under en workshop i 1997. Jeg banket på døra og spurte om jeg kunne besøke dem.

Noen bilder er finere minner enn de er gode bilder. Dette er et godt minne for meg. Jeg hadde ikke fotografert så veldig lenge, ett år eller to? Kanskje var jeg litt forbi former, dyr og barn. Jeg vet ikke, men jeg ville gjerne fotografere et eldre ektepar. Jeg husker jeg spurte om å de kunne sitte på sengen i undertøyet sitt.

Jeg fremkalte filmen og kopierte bildet i mørkerom. Jeg var overrasket over at det var skarpt, for det var lite dagslys på soverommet deres. Jeg hadde ikke stativ, og filmen var 100 ASA. De klarte å sitte stille lenge, i mange sekunder. Det slår meg ofte med gamle mennesker, stillheten de har rundt seg. De er langsomme på en måte jeg liker godt.

Jeg kan se på bildet og tenke at med kameraet kan jeg møte mennesker på en måte jeg ellers ikke kan. Når det klaffer, kan jeg gjøre noe jeg sjelden kan ellers. Er man ærlig med det man ønsker og skaper tillit hos dem man møter, kan de magiske øyeblikkene komme. Det er og blir det mest spennende med fotografi.

En annen ting jeg tenker når jeg ser bildet: Et slikt fotografi skulle jeg gjerne hatt av mine egne besteforeldre.

Er det et bilde noen andre har tatt, som har betydd mye for deg?
Jeg skal kjøpe dette bildet når jeg blir rik.

 SE bildet her. 

Jeg liker mange typer fotografi. Joel Sternfeld sine bilder appellerer til fantasien. Man kan lage noveller til hvert enkelt bilde. En ny hver eneste gang. Jeg pleier å kalle fotografiene hans diktebilder. De fremstår så tydelige, krystallklare og mettede, men de har alle en merkelig mystikk i seg. Kjøp alt du finner av ham, i hvert fall bøkene. Jeg kan love deg at et bilde til å ha på veggen koster mye. Det har jeg sjekket grundig.

Ellen Lande Gossner. 40 år. Bosatt og jobber i Oslo. Har bakgrunn i kunst og håndverk, nordisk språk og religionshistorie. Jobbet tidligere som journalist, men ville heller ta bilder. I 2003 var hun ferdig på fotojournalistikkutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Hun er ansatt som fotograf og illustratør i Morgenbladet og har jobbet der siden 2007.