Sarpsborg Filmklubb: B.f.v.:Alexander Jenseg (28), Heine Spydevold (37), Therese Andersen (28), Lorentz Ryan (35), og Henriette Stray (33) hŒper de kan lokke folk til Œ komme og se film igjen. Foto: Adrian Øhrn Johansen

Sarpsborg Filmklubb: B.f.v.:Alexander Jenseg (28), Heine Spydevold (37), Therese Andersen (28), Lorentz Ryan (35), og Henriette Stray (33) hŒper de kan lokke folk til Œ komme og se film igjen. Foto: Adrian Øhrn Johansen

1) Det er umulig å trekke frem ett bilde som det viktigste. Helt umulig. Til det er bildene jeg tar for forskjellige, og har for forskjellige kvaliteter. Noen bilder setter jeg pris på fordi de er vellykkede. Andre er mindre vellykkede, men likevel viktige, fordi de minner meg om en spesiell dag på jobb. Jeg har mobilbilder i elendig kvalitet som bevarer viktige minner, men som for andre fremstår som fullstendig meningsløse. Bildet jeg har plukket ut er datert 5. februar 2003. Det viser medlemmer av Sarpsborg filmklubb, og er det første bildet jeg hadde på trykk. Derfor er det et viktig bilde for meg.

 

2) Igjen, veldig vanskelig å trekke frem ett bilde. Det er så mange! Jeg synes bilder med lang levetid ofte er de viktigste. De bildene som tåler å sees hundrevis av ganger uten at de mister verdi. Jeg kunne ha lyst til å velge Årets Bilde fra 1996, Ola Solvangs bilde av en russisk smeltearbeider. Det er et bilde med en nerve og tilstedeværelse jeg knapt kan huske å ha sett tilsvarende i noe annet norsk pressebilde. Dessverre finner jeg ikke bildet på internett. Derfor velger jeg i stedet et bilde av den franske fotografen Gilles Peress. Hans bok Telex Iran, fra revolusjonen i Iran i 1979, er kalt et av den moderne fotojournalistikkens store forbilder. Jeg er så heldig å ha boka stående i bokhylla, og kikker ofte i den. Det visuelle språket i Telex Iran er så friskt og utfordrende, men samtidig så fjellstøtt, at uttrykket fremstår som topp moderne, mer enn 30 år etter. Her er bokas mest kjente bilde.